*0012740871
*00520250613064921.5
*007cr
*008250613s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217036081
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922799011002201
*035  $a(NO-DIMO)c310035d-c3fe-492b-b247-5b751f6c864b
*035  $a(NO-LaBS)51698283(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000046008
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000046008
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aWam, Hilde Karine$4aut$_135004000
*24510$aTaksering av elgbeite i Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros kommuner – grunntakst 2024
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2024
*300  $a54
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO RAPPORT$v10(131)2024$x24641162
*520  $aNIBIO takserte elgbeitene i Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros kommuner i 2024. Vi fant en klar gradient med minkende tilbud av lauvbeite fra kyst til innland. Holtålen og Røros hadde i tillegg så mye einer at de totalt hadde flest kvist-cm per areal. Denne eineren har derimot lav beiteverdi for elg. Røros hadde spesielt godt innslag av høge urter i sommerbeitet, men manglet blåbærlyng, som er viktig vår- og høstbeite for elg. Øvrige kommuner hadde sommerbeiter gjennomsnittlige for Sør-Norge. 2024 var et over normalt godt vær-år for beiteproduksjon, og elg bør forvaltes etter mindre gode vær-år. Alle kommunene har også mange andre beitedyr, som det må gjøres fratrekk for på elgens ernæringsmessige bæreevne. Med det i betraktning har vi estimert denne til å være i snitt 0.6 elg per km2 (vinterbestand etter jakt): lavest i Midtre Gauldal og høyest i Malvik. Tettheten siste 5 år har i snitt vært 0.8 elg per km2. Den har vært over bæreevna i Trondheim, Melhus og Midtre Gauldal, på bæreevna i Holtålen og Røros, og litt under i Malvik. Beitepresset på kvist var variabelt: over plantenes tålegrense på elgens foretrukne arter, men dels lavt på bjørk og furu. Gitt mål om bærekraftige beiter, anbefaler vi å ikke ta den relativt gode kondisjonen på elg som grunn til å la bestandene av elg eller hjort vokse. Utfordringer for god kondisjon vil øke framover i et stadig varmere klima (flere parasitter, mer varmestress m.m.).
*655 7$aRapporter$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/1775$2ntsf$_253950500
*7001 $aLande, Unni Støbet$4aut$_78355900
*7001 $aLislegård, Harald Haga$4aut$_375193300
*7102 $aTrondheim kommune$4cli$_13165500
*856  $uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000046008$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920625546502202$b2025-06-18T00:02:59Z$z999920625546502202
^