*0012706091
*00520250512074421.8
*007cr
*008250512s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217035350
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922780865202201
*035  $a(NO-DIMO)7a92650c-e382-490b-bc1e-576b0d43424f
*035  $a(NO-LaBS)51586203(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000044818
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000044818
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aMoen, Victoria S.$4aut$_374817400
*24510$aKonkurranse mellom grasarter og blomstrende urter i langgraseng og blomstereng fra såing og fire år fram i tid - revidert
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2024
*300  $a18 sider
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO RAPPORT$v10(79)2024$x24641162
*520  $aTilrettelegging for blomsterrike arealer i hverdagslandskapet er viktig for å sikre mat og habitat til de pollinerende insektene. Et viktig spørsmål ved etablering av blomstereng er om blomsterfrø bør sås alene eller sammen med naturgras. Såing sammen med gras gir raskere dekning, men det er fare for at graset skal utkonkurrere markblomstene. Derfor er det viktig å velge konkurransesvake grasarter, -sorter og frøblandinger. De vanligste grasartene brukt til dette formålet er rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra ssp. rubra), sauesvingel (Festuca ovina) og engkvein (Agrostis capillaris). Målet med forsøket var å finne ut hvordan norsk sorter/populasjoner av naturgras påvirker etablering av blomstrende urter spontant og etter såing sammen med norsk blomsterfrøblanding. Konkurranseforholdet ble studert gjennom tre år i langgraseng (stor såmengde av gras og uten innsådd blomsterfrøblanding) og blomstereng (såmengde av gras redusert med 75% og med innsådd blomsterfrøblanding) i et forsøk Landvik fra 2018 til 2022. Til tross for større såmengde konkurrerte rødsvingel og sauesvingel mindre enn engkvein i etableringsfasen og ga rom for større etablering av markblomster. Med få unntak gav uforedlede populasjoner av engkvein og rødsvingel større dekning av markblomster enn norske rødsvingel- og engkveinsorter utvalgt for stor tørrstoffavling eller gode plenegenskaper. I løpet forsøksperioden ble det observert en stadig rikere blomstring. Til tross for liten såmengde av mange av artene ble fjorten av atten innsådde markblomster påvist de tre første årene etter såing av blomsterfrøblandingen. Best tilslag etter såing hadde tiriltunge etterfulgt av ryllik, prestekrage og rundbelg. Sammen med engsmelle og føllblom er dette arter som egner seg for hurtig etablering i norske blomsterenger og pollinatorsoner. Etableringen av selve demofeltet og innsamlingen av resultater ble finansiert via ‘Fra grasmark til blomstereng’ (10656). Selve rapportskrivingen ble finansiert av Statsforvalteren i Agder (53972). Revisjonen omfatter endret prosjektnummer og informasjon om finansiering.
*655 7$aRapporter$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/1775$2ntsf$_253950500
*7001 $aAamlid, Trygve S.$4aut$_146800600
*7001 $aHanslin, Hans M.$4aut$_374817500
*7001 $aSundsdal, Kristine$4aut$_211420900
*7001 $aSvalheim, Ellen$4aut$_136656500
*7102 $aStatsforvalteren i Agder$4cli$_229517800
*856  $uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000044818$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920620205802202$b2025-05-22T00:03:49Z$z999920620205802202
^