*0012584059
*00520241011084739.3
*007cr
*008241011s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217034964
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922550247802201
*035  $a(NO-DIMO)6040ff45-14b9-4a39-97ba-9200237a20bf
*035  $a(NO-LaBS)49538974(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000037734
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000037734
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aBarneveld, Robert$4aut$_184655600
*24510$aKvantifisering av drågerosjon, effekter av tiltak.
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2024
*300  $a30
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO RAPPORT$v10(45)2024$x24641162
*520  $aDrågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dypeforsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vanni drågene, ved tilsig av overflatevann fra omkringliggende områder oppstrøms. Omfanget av drågerosjon pålandbruksarealer kan være betydelig i en del områder. Forebygging av drågerosjon gjennom målretta tiltak ersvært viktig, både i dagens og i framtidas klima. Kjente erosjonsdempende tiltak i, ovenfor eller nedenfor drågeter f.eks. kontroll med vann via nedløpskummer, kumdammer og upløyde eller grasdekte vannveier. Drågerosjon,i motsetning til flateerosjon, er i svært liten grad er kvantifisert på norske jordbruksarealer, det er kartlagt hvor ilandskapet denne erosjonsformen kan forventes, og ikke nivå på jordtap som følge av drågerosjon. Det er ønskeligå framstille også drågerosjon kvantitativt, f.eks. inndelt i risikoklasser slik som i flateerosjonskartet, og dette vilkreve både registrering/kartlegging av erosjonsformen og utvikling av en metode som kan kvantifisere risiko fordrågerosjon på alle jordbruksarealer. Basert på eksisterende modeller og prinsipper og NIBIOs LIDAR-basertedrågkart, er det ønskelig å videreutvikle en metode som tar høyde for de viktigste faktorene som påvirker erosjoni dråg under norske forhold. Vi har sammenstilt alle informasjon og data fra norske undersøkelser som har hattfokus på erosjon. I tillegg har vi videreutviklet en modell som beregner total mengde jordtap som følge avdrågerosjon. Analyser av eksisterende data viser at forekomst av drågerosjon i Norge er en vanlig prosess somkan forklare omtrent en tredjedel av totalt jordtap. Modellen for å beregne effekter av tiltak mot drågerosjon viseseffekter av innløpskummer, grassdekte vannveier og buffersoner langs bekken. Konklusjonen av samlignederesultatet fra viser at kummer øker jordtap, mens grasdekte vannveier viser mindre tydelig effekt. Størstereduksjon er ved bruk av kantsoner. Modellen må utvikles videre for å representere de ulike prosessene sommedfører partikkeltransport. Flere prosesser som ikke inngår modellen (kanterosjon, sediment fra bekkebunn)er vanskelig eller umulig å kvantifisere.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aHjalmarsdottir Kværnø, Sigrun$4aut$_332433100
*7001 $aStolte, Jannes$4aut$_136007800
*7001 $aØygarden, Lillian$4aut$_147099100
*7102 $aLandbruksdirektoratet$4cli$_184629900
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000037734$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920559787502202$b2024-10-16T00:03:47Z$z999920559787502202
^