*0012533640
*00520240617101551.0
*007cr
*008240617s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258719677
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922430626202201
*035  $a(NO-DIMO)95476c0a-8147-48b5-b370-86aeca3bdcd8
*035  $a(NO-LaBS)38771750(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000034373
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aYe, Jiaying$4aut$_318241200
*24510$aInnvandrere i by og land$bValg og gjennomføring i videregående opplæring blant innvandrere
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2024
*300  $a64
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2024/13$x18927513
*520  $aStatistisk sentralbyrå (SSB) ser i denne rapporten på innvandreres valg og gjennomføring i videregående i lys av hvor de var bosatt. Rapporten bygger videre på tidligere analyser av retningsvalg oggjennomføring i videregående opplæring etter sentralitet (Lervåg, 2023).Rapporten følger elevkullet som startet i videregående opplæring Vg1 for første gang i 2016.Bosettingsmønsteret blant innvandrerne ligner mye på det hos øvrig befolkning i dette elevkullet,hvor flere bodde i sentrale- og mellomsentrale kommuner enn i distriktskommunene. Innvandrerelevene kjennetegnes likevel av en høyere andel menn, lavere andel med ungdomsrett, korterebotid, lavere grunnskolepoeng og lavere utdanningsnivå hos foreldrene sammenlignet med eleverfra øvrig befolkning.Det generelle mønsteret i valg at utdanningsprogram er at jo mer sentralt elevene bor, jo størreandel velger studieforberedende program i videregående. Innvandrere derimot, velger i større gradyrkesfaglige utdanningsprogram uansett hvor sentralt de bor. Dette henger trolig sammen med atdet er mindre forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå blant innvandrere med bosted på ulikesentraliteter enn blant befolkningen unntatt innvandrere.Flertallet av elevene i studieforberedende utdanningsprogram gikk studiespesialisering. Andelen varenda høyere blant innvandrerne og blant elever i sentrale kommuner. Blant elevene i yrkesfagligeprogram, finner vi en stor kjønnsforskjell i tillegg til variasjoner etter innvandringskategori ogsentralitet. Innvandrermenn, sammenlignet med menn i befolkningen unntatt innvandrere, valgte imindre grad kjønnstypiske utdanningsprogram, mens det motsatte gjorde seg gjeldende forinnvandrerkvinner. Hele 70 prosent av innvandrerkvinnene i yrkesfaglige program studerte helseog oppvekstfag, og blant innvandrerkvinnene i sentrale kommuner var andelen oppe i 74 prosent.Analysen viser at en høyere andel blant innvandrere har benyttet seg av retten til omvalg enn øvrigeelever, og denne andelen øker jo mindre sentralt innvandrerne bor. Det vil si at innvandrerelever fradistriktene er den gruppen som i størst grad tar omvalg i videregående. Blant innvandrere var detsmå forskjeller mellom sentralitetene i hvor stor andel som tok påbygg, men for elevgruppen somhelhet var det størst andel som tok påbygg i de mest sentrale kommunene.Innvandrerne fullførte videregående opplæring i mindre grad enn norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. En høyere andel av innvandrerne som fullførte brukte lengreenn normert tid, og innvandrerelever i studieforberedende program fullførte oftere enn de iyrkesfaglig program. Innvandrere med bosted i distriktskommuner hadde samlet sett en lavereandel som fullførte og høyere andel som slutter underveis. Bildet endrer seg imidlertid når vi skillermellom studieforberedende- og yrkesfag. Blant innvandrerelever i studieforberedende program,økte andelen som fullførte på normert tid jo mer sentralt bosted innvandrerelevene hadde, imotsetning til innvandrerelever i yrkesfaglige program hvor gjennomføringen var høyest i de minstsentrale kommunene.Elever som startet i Vg1 som 16-åringer har høyest andel som fullfører på normert tid, oginnvandrere er i snitt eldre enn øvrige elever. Dette bidrar til lavere fullføring blant innvandreresamlet sett enn for øvrige elevgrupper. Innvandrerelevene har også i snitt lavere grunnskolepoengog større andel med manglende grunnskolepoeng enn øvrige elever, noe som har en klarsammenheng med gjennomføring i videregående. Innvandrere som har bodd i Norge i 6 år ellerlengre fullfører videregående i større grad enn de med botid på 5 år eller mindre. Elever som tokomvalg fullførte i mindre grad enn ellers, men elever som tok påbygg fullførte i større grad ennyrkesfaglige elever ellers. Mange av de nevnte faktorene som har sammenheng med redusertgjennomføring i videregående er vanligere blant innvandrerelever i distriktskommuner enn ellers ilandet.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aLervåg, Maj-Lisa$4aut$_176633500
*7001 $aSteffensen, Kjartan$4aut$_146112900
*7102 $aArbeids- og inkluderingsdepartementet$4cli$_201819500
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000034373$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920530486502202$b2024-06-20T00:03:57Z$z999920530486502202
^