Juridisk utredning - sosiale tjenester og menneskerettslige forpliktelser (Wiersholm)
Fougner, Jan · Nettressurs · Bokmål · utgitt 2024
Henter eksemplarliste...
Fakta
Laster innhold...
Kopiér til utklippstavle
*0012520127 *00520240510053701.3 *007cr *008240510s2024 no eo 0 nob *00900000nam a22000005c 4500 *019 $bge *035 $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922411971002201 *035 $a(NO-DIMO)3c830533-7f23-4438-8780-fc9d04efcf54 *035 $a(NO-LaBS)35148465(bibid) *035 $aoai:nb.no:pliktmonografi_000033377 *035 $aoai:nb.no:pliktmonografi_000033377 *040 $aNO-OsNB$bnob$erda *041 7$anob$2MARC *097 $aUkat *1001 $aFougner, Jan$4aut$_127977100 *24510$aJuridisk utredning - sosiale tjenester og menneskerettslige forpliktelser (Wiersholm) *264 1$aOslo$bAdvokatfirmaet Wiersholm AS$c2024 *300 $a105 *336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco *337 $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt *338 $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact *347 $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft *347 $bPDF *520 $aAdvokatfirmaet Wiersholm AS (Wiersholm) har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) foretatt en juridisk utredning av sosiale tjenester og menneskerettslige forpliktelser. I nyere tid har AID merket en økning i problemstillinger knyttet til dette området, og det er viktig for departementet å ha et godt grunnlag for å vurdere slike problemstillinger med en tilstrekkelig forankring i det menneskerettslige rettskildegrunnlaget. Særlig relevant er forpliktelsene overfor utenlandske statsborgere uten fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven.Utredningen forsøker særlig å besvare (i) om og i hvilken grad det etter menneskerettighetene er tillatt å differensiere eller forskjellsbehandle mellom ulike grupper med hensyn til tjenestetilbudet som gis (f.eks. forskjellsbehandle basert på oppholdsgrunnlag); (ii) hvorvidt det foreligger visse minimumsrettigheter som alltid må oppfylles, herunder overfor personer som oppholder seg ulovlig i Norge; og (iii) om og i hvilken grad det etter menneskerettighetene er tillatt å stille vilkår til sosialtjenestetilbudet. Problemstillingene er vurdert etter tradisjonell juridisk eller folkerettslig metode, og ut fra et mål om å redegjøre for hva menneskerettighetene krever rettslig sett. Samtidig er ikke menneskerettigheter noe entydig begrep, og utredningen angår et menneskerettslig område – de såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene (ØSK-rettighetene) – der overgangene mellom hva som er rettslig bindende rammer og hva som er mer normative føringer, kan være flytende. Området er også preget av et fravær av autorative kilder, som bidrar til at vurderinger kan bli usikre.Utredningen har munnet ut i denne rapporten, som etter en innledning først redegjør kort for sosiale tjenester og sosialtjenesteloven (punkt 2). Deretter gjennomgås menneskerettslige rammer og forpliktelser på et mer overordnet nivå, herunder særtrekk ved ØSK-rettighetene sammenlignet med de sivile og politiske rettighetene (punkt 3). Rapportens hoveddel redegjør for relevante konvensjoner og bestemmelser sett opp mot utredningens tema og problemstillinger (punkt 4). Det menneskerettslige diskrimineringsvernet, som står sentralt med hensyn til utredningens tema, behandles deretter samlet og for seg (punkt 5). Til sist behandles noen konkrete etterspurte problemstillinger fra AID, som også kan sies oppsummere rapporten (punkt 6).Oppsummert vil myndighetene etter Wiersholms syn ha et vidt menneskerettslig handlingsrom på ØSK-området generelt og på sosialtjenesteområdet spesielt. Dette inkluderer et vidt handlingsrom til å foreta avveiinger, prioriteringer og differensieringer i rettighetstilbudet, og til å stille vilkår til dette. For at en differensiering, eller forskjellsbehandling, i rettighetstilbudet skal være tillatt etter menneskerettighetene, må den kort fortalt være saklig, rimelig og forholdsmessig sett hen til formålet en søker å ivareta. En forskjellsbehandling på sosialtjenesteområdet ut fra eksempelvis oppholdsstatus i Norge, vil etter Wiersholms syn i mange tilfeller la seg begrunne som saklig, rimelig og forholdsmessig. Formål som kan begrunne forskjellsbehandling kan etter forholdene være en manglende eller svak tilknytning til riket, hensynet til å opprettholde et velfungerende sosialtjenestesystem (med tilstrekkelig legitimitet i befolkningen), innvandringsregulerende hensyn, integreringshensyn eller hensynet til å fremme selvforsørgelse. Samtidig som det er rom for brede kategoriseringer og differensieringer, bør en være oppmerksom på individuelle variasjoner som kan spille inn i forholdsmessighetsvurderingen. Et eksempel er om vedkommende forsørger barn. Hensynet til barnets beste skal tillegges stor vekt i vurderingen, selv om det ikke trenger bli avgjørende for resultatet.Selv om det er rom til å forskjellsbehandle personer basert på oppholdsgrunnlag, og i særdeleshet dem som ikke har lovlig opphold, synes menneskerettslige krav tilsi at også personer uten lovlig opphold vil ha rett på hjelp i en reell nødssituasjon, og at en vil kunne ha krav på visse minimumsrettigheter for å sikre seg det livsnødvendige. Innholdet og rekkevidden av slike minimumsrettigheter er imidlertid usikre, og hva som kreves må i alle tilfeller vurderes konkret. Et moment i vurderingen kan være om og i hvilken grad vedkommende har et valg med hensyn til situasjonen en befinner seg i og om en for eksempel kan returnere til et annet land. Statens eventuelle forpliktelser på dette området vil etter vårt syn være av en subsidiær karakter.Til sist er det grunn til å bemerke at selv om menneskerettighetene ikke nødvendigvis stiller så konkrete krav, i den forstand at kun en gitt løsning er tillatt – kan de desto oftere forstås som å stille krav og rammer til myndighetenes prosess, avveiinger og begrunnelser. Grovt sagt: Jo bedre prosess, jo større handlingsrom for myndighetene. *653 6$aother$_128551900 *7001 $aBjerkøy, Mathias$4aut$_315506300 *7001 $aMethi, Erlend Andreas$4aut$_315506400 *7102 $aAdvokatfirmaet Wiersholm AS$4ctr$_315506500 *7102 $aArbeids- og inkluderingsdepartementet$4cli$_201819500 *85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000033377$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon *913 $aNorbok$bNB *999 $aoai:nb.bibsys.no:999920519302402202$b2024-05-16T00:12:36Z$z999920519302402202 ^