*0012472371
*00520240410121220.8
*007cr
*008240410s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258719356
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922377759602201
*035  $a(NO-DIMO)6b478572-774e-45a3-8711-97c871a8b0b6
*035  $a(NO-LaBS)31889213(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000032497
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000032497
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aHøydahl, Even$4aut$_129135300
*24510$aInnenlandske flyttinger$bEn kohortanalyse av flytting til og fra storbyene, distriktskommunene og Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2024
*300  $a39
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2024/8$x18927513
*520  $aHele 69 prosent av kohortene vi fulgte har vært innom en annen kommune enn den de bodde i som 15-åringer innen de ble 35 år gamle. Ifølge Folkeregisteret i hvert fall. I realiteten har nok mange av de 31 prosent bofaste også vært en periode hjemmefra for å ta utdanning, uten å melde flytting. Mange flytter imidlertid hjem igjen. I landet som helhet bodde halvparten i oppvekstkommunen sin da de var 35 år, litt over halvparten i de mest sentrale kommunene og kun 35 prosent i de minst sentrale. Noen flytter likevel fra de mest sentrale kommune til de minst sentrale, men det er ikke mange, og mange av dem flytter også tilbake igjen innen få år. Det er mer vanlig for unge voksne med lav utdanning enn for dem med høy utdanning å flytte fra bystrøk til utkantene. Av de som flytter, er det flere kvinner enn menn som blir værende i utkantkommunene. Alt i alt er det likevel over 40 prosent av dem som har flyttet fra sentralitet 1-4 til sentralitet 5-6 som fremdeles bodde i sentralitet 5-6 da de var 35 år gamle. For distriktene er imidlertid problemet at strømmen den andre veien – fra utkant til sentrum – er så mye større. Vi har sett spesielt på innflytting til storbyene, som her er avgrenset til de fire største: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. De som har flyttet til storbyene, har i stor grad valgt seg nærmeste storby, med unntak av de som har flyttet fra Nord-Norge, som har Oslo på førsteplass. Hadde Tromsø vært regnet med som en storby, ville vi imidlertid sett at mange fra Troms og Finnmark har flyttet dit. For mange blir oppholdet i de store byene kun midlertidig, og det er mange som da flytter i retning oppvekstkommunen. Oslo skiller seg imidlertid fra de tre andre byene, med at flere blir boende lengre tid, og at flyttingen ut av Oslo i større grad forsetter etter fylte 35 år, som medfører at en større andel barnefamilier flytter fra Oslo enn fra de andre byene. Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark er begunstiget med tiltak som har som mål å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. I vår rapport har vi sammenlignet utviklingen i tiltakssonen med tilsvarende sentralitetsklasser i landet ellers. I sentralitetsklasse 4 – som er Alta og Hammerfest – skiller tiltakssonen seg positivt fra samme sentralitetsklasse i landet ellers, med mindre utflytting og mer innflytting. Det samme er faktisk tilfellet også for kommunene med sentralitet 5 og 6 i tiltakssonen, om enn ikke i like stor grad som i Alta og Hammerfest. Samtidig er gjennomtrekken i tiltakssonen mye høyere enn kommuner med samme sentralitet i landet ellers. Etter at utflyttingen av innflyttere er trukket fra, er likevel nettoeffekten større innflytting i tiltakssonen enn i kommuner i samme sentralitetsklasse i landet ellers.
*653 6$areport$_128546700
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000032497$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920507798902202$b2024-04-13T00:05:15Z$z999920507798902202
^