*0012342052
*00520231101102535.6
*007cr
*008231101s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258718113
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922272469502201
*035  $a(NO-DIMO)cabb138c-79c0-41f1-9f4f-79d87ed32116
*035  $a(NO-LaBS)21939364(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000028160
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000028160
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aGrini, Knut Håkon$4aut$_136682900
*24510$aMånedslønn og ulikhet gjennom 25 år$bAvstanden har blitt større de siste årene
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2023
*300  $a59
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2023/33$x18927513
*520  $aFra 1997 til omtrent 2014 var det en utvikling med økende ulikhet i lønnsfordelingen i Norge hvor de laveste lønningene ble hengende etter de høyt lønte jobbene. I årene etter 2015 mistet denne utviklingen litt fart og sto tilnærmet stille. I 2021 og 2022 så vi igjen en økning i ulikheten i lønnsfordelingen i Norge. Denne utviklingen er i stor grad drevet av at jobber øverst i lønnsfordelingen har økt sin andel av den totale lønnen mest, altså hatt større lønnsvekst enn andre grupper lenger nede i lønnsfordelingen. Samtidig har ikke gruppen med de laveste lønningene blitt hengende mer etter de høyest lønte. Vi finner denne utviklingen uavhengig om vi måler ulikhet i lønninger ved bruk av forskjellen i lønn mellom de høyeste og laveste lønte eller Gini-koeffisienten. Alle jobbene i lønnsstatistikken omfatter et vidt spekter av jobber som blant annet lærlinger som er under utdanning, skoleelever og studenter som jobber ved siden av utdanning og pensjonister med deltidsjobber. Nevnte grupper finner vi ofte i den nedre delen av lønnsfordelingen. I rapporten har vi derfor valgt å vie heltidsjobber uten lærlinger ekstra oppmerksomhet. Lønnsfordelingen for bare heltidsansatte uten lærlinger flyttes mot høyere lønninger. Heltidsansatte har høyere månedslønn enn deltidsansatte og lærlinger, både gjennomsnittlig og median. Ulikheten i en lønnsfordeling kan påvirkes av mange forskjellige forhold, men vi vektlegger å beskrive hvordan forskjellige kjennemerker fra lønnsstatistikken er spredd utover fra lavere til høyere lønninger. Det er store variasjoner i lønnsfordelingen og lønnsulikheten mellom for eksempel næringer, sektorer og regioner. Vi finner blant annet en klar sammenheng mellom lønnsnivå og lønnsspredning. Næringer med høyt lønnsnivå sammenliknet med øvrige næringer tenderer mot større forskjeller i lønn. Overnattings- og serveringsvirksomhet, en næring med lavere lønnsnivå, har betydelig mindre ulikhet i lønnsfordelingen enn mer høytlønte næringer som finansierings- og forsikringsvirksomhet. Vi ser likevel at månedslønnen i de aller fleste næringer i det norske arbeidsmarkedet befinner seg rundt gjennomsnittslønnen. Ulikheten i de enkelte næringene eller sektorer er litt mer spredd, men hovedtyngden av næringer er ikke langt fra det vi finner for alle jobber. Rapporten tar også for seg sentralitet, for å se på forskjeller i lønnsfordeling i områder med høy grad av sentralitet som Oslo og mindre og mer spredtbygde deler av landet. Lønnsspredningen er generelt mindre i mindre sentrale strøk, men arbeidsmarkedet er også forskjellig som i sin tur påvirker den observerte lønnsspredningen. Nesten 1 av 4 heltidsjobber i privat sektor er å finne blant de 10 prosent høyeste eller 10 prosent laveste lønningene i 2022. Samtidig står privat sektor for over 95 prosent av jobbene i den ene prosenten av jobber med høyest lønninger. Kommunal forvaltning har tyngdepunktet mot midten av fordelingen mens statsforvaltningen har en større del av jobbene fra midten av fordelingen og oppover. Dette henger tett sammen med hvilke typer oppgaver som løses og type arbeidskraft statsforvaltningen trenger. I statistikk rapportert inn til OECD, finner vi at Norge er blant landene med minst forskjeller i lønn uavhengig av hvilke mål på ulikhet som brukes. Også våre naboland i Norden er blant landene med mindre forskjeller i lønn enn de fleste andre land, enten vi ser på bare Europa eller løfter blikket mot land i andre verdensdeler. De andre nordiske landene er også blant landene med minst forskjeller i lønn.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aKonci, Ervis$4aut$_175761700
*7001 $aRøv, Vilde$4aut$_249266100
*7102 $aArbeids- og inkluderingsdepartementet$4cli$_201819500
*7102 $aStatistisk sentralbyrå$4ctr$_12531700
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000028160$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920449667102202$b2023-11-05T02:00:53Z$z999920449667102202
^