*0012215589
*00520230704053308.6
*007cr
*008230704s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258716935
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922209234702201
*035  $a(NO-DIMO)7398e25d-5e9f-42a5-86ed-ea4ee97fa490
*035  $a(NO-LaBS)21126653(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000022308
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000022308
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aGunnes, Trude$4aut$_162088900
*24510$aLÆRERMOD 2020-2040$bTilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2023
*300  $a63
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2023/13$x18927513
*520  $aDet framskrives en økning i lærertettheten fram mot 2040. Med lærertetthet menes antall lærerutdannede årsverk per barn i barnehage og antall lærerutdannede årsverk per elev i skolen. Både for barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere, yrkesfaglærere, lektorutdannede og de med praktisk-pedagogisk utdanning i allmenne fag framskrives et såkalt overskudd i 2040. Det er bare for lærere med praktisk-pedagogisk utdanning innenfor yrkesfag (PPU-Y) at det framskrives et underskudd, altså en lavere tetthet framover i forhold til i dag. Et overskudd må ikke tolkes i absolutte termer. Et overskudd betyr en økning i lærertettheten utover nivået i utgangsåret og må sees oppimot lærermangelen, altså antall årsverk ansatt i lærerstillinger uten lærerutdanning i startåret for beregningene. Et overskudd betyr med andre ord ikke at vi utdanner for mange lærere, men at lærermangelen i dag trolig kan reduseres på sikt. Vi belyser lærermangelen i barnehager, grunnskolen og videregående skole i utgangsåret i kapittel 9. Merk at statistikk på lærermangel ikke nødvendigvis tar hensyn til det ønskede behovet av lærere, slik som pedagognormen i barnehager og lærernormen i grunnskolen. Framskrivningene beror på LÆRERMOD. Modellen ser flere variabler i sammenheng og er mer nyansert enn et ensidig fokus på antall nye lærerstudenter. Modellen tar utgangspunkt i sysselsatte lærere, fordelingen av lærerutdannede på sysselsettingsområder (i og utenfor sektoren) og lærertettheten i de ulike sysselsettingsområdene i utgangsåret. Deretter beregnes kandidatproduksjonen (som antas konstant i perioden), den framtidige pensjoneringen og utviklingen i antall barn og elever i barnehage og skole. LÆRERMOD-framskrivingene viser at det ikke nødvendigvis er et 1:1 forhold mellom en nedgang i studenttallene og en økning i lærermangelen. Forholdet avhenger av flere variabler. For eksempel kan studenttallene gå noe ned uten at dette påvirker lærermangelen, så lenge gjennomføringen til lærerstudentene øker og/eller det blir færre barn og unge. For grunnskolelærere ser vi for eksempel en nedgang i studenttallene i 2021, men en økning i gjennomføringen basert på tidligere studentkull. I tillegg stipuleres færre framtidige elever i grunnskolen. Totalt sett framskrives dermed et overskudd av grunnskolelærere, der overskuddet må tolkes relativt til utgangspunktet. Altså en forbedring i lærertettheten, sett i forhold til dagens situasjon. LÆRERMOD besvarer følgende spørsmål: vil en konstant kandidatproduksjon lik nivået i utgangsåret være bærekraftig på sikt? Et framskrevet overskudd betyr ja – vi kan opprettholde samt trolig forbedre lærertettheten i de ulike sysselsettingsområdene i årene framover, gitt utviklingen i de andre variablene i modellen. Lærertettheten kommer dermed mest sannsynlig til å øke framover – ut over nivået i 2021 - både i barnehager, grunnskolen og videregående skole – foruten for lærere med PPU-Y. Dette kan igjen bidra til å redusere dagens lærermangel betydelig – og gjør det lettere å nå de strategiske målene for lærertetthet i barnehage og skole. Kapittel 10 korrigerer det beregnede overskuddet (som er relativt til utgangsåret) med lærermangelen i utgangsåret. Resultatene hviler på at kandidatproduksjonen av nye lærere opprettholdes på 2021-nivået i hvert framskrivingsår, samt at SSBs befolkningsframskrivinger, som det er knyttet usikkerhet til, «treffer». Produseres det færre lærerkandidater enn antatt reduseres tilbudet. Og blir det flere barn og elever enn det vi har lagt til grunn, øker etterspørselen. Lavere tilbud og høyere etterspørsel reduserer det såkalte overskuddet. Vi antar at lærerkandidatene fordeler seg på aktivitetsområdene i og utenfor sektoren på samme andelsmessige måte som utgangspopulasjonen. Dersom 20 prosent av de med lærerutdanning ikke jobber som lærere i utgangsåret vil også 20 prosent av kandidatene jobbe utenfor sektoren i framskrivingsperioden. Vi viser hvordan utgangspopulasjonen til de fem utdanningsgruppene fordeler seg på ulike sysselsettingsområder i figur 3.1 og tabell 3.3.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aArnesen, Hanna Stangebye$4aut$_241277700
*7001 $aEkren, Rachel$4aut$_143768100
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000022308$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920417394302202$b2023-07-07T02:06:02Z$z999920417394302202
^