*0012185469
*00520230413071714.4
*007cr
*008230413s2022    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217031758
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922128817302201
*035  $a(NO-DIMO)42ec0cad-aa66-455a-9144-d659f77fbfb3
*035  $a(NO-LaBS)20675285(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000017741
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000017741
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aWam, Hilde Karine$4aut$_135004000
*24510$aTaksering av elgbeite, indre Oppland – Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021-2022
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2022
*300  $a42
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$v8/145$x24641162
*520  $aNIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten. / NIBIO made a moose browse survey in Oppland, about 350 km north and inland of Oslo in Norway in the summers of 2021 and 2022. Unexpectedly we found the current winter food capacity for moose to be 2-4x higher at high (0.9-1.6 moose/ km2) than at low (0.4 moose/ km2) altitude. In contrast, the lower altitudes had more coverage of important field-layer species. In the area the moose migrate to higher elevations in winter, which is the other way around than typical for migrating large herbivores in the northern hemisphere. Yet it appears to be a natural consequence of how the winter and summer food is distributed in this landscape.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aBless, Marius$4aut$_184628100
*7001 $aLande, Unni Støbet$4aut$_78355900
*7102 $aNIBIO$4ctr$_184209200
*7102 $aNorsk institutt for naturforskning NINA$4cli$_231822300
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000017741$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920394393102202$b2023-04-15T02:40:03Z$z999920394393102202
^