*0012165801
*00520230228082008.0
*008230224s2020    no     eo         0 nob
*00903833nam a22003735c 4500
*020  $a9788217025306
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922079783302201
*035  $a(NO-DIMO)e64f1bf8-0f7d-4ba7-84cb-b3d1a99c0138
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000016064
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $aukat$9local
*1001 $aKrzeminska , D.$4aut$_213765500
*24510$aRenseeffekt og kanterosjon i kantsoner med forskjellig vegetasjonstype
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2020
*300  $a33
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$vvol. 6, nr. 30 (2020)$x24641162
*520  $aKantsoner langs vassdrag har flere ulike funksjoner; i dette prosjektet er to funksjoner undersøkt (renseeffekt på næringsstoffavrenning fra jordbruksområder, og evne til å motstå kanterosjon), i tre typer vegetasjon: gras/ugras; kombinasjonen gras/bærbusker og trær. En kombinasjon av feltforsøk og modellering er benyttet. Kantsoner med trær hadde best infiltrasjonsevne. Bærbuskene var nyplantede med dårlig utviklet rotsystem, noe som sannsynligvis påvirket infiltrasjonsevnen negativt. Renseeffekten i kantsoner med gras og busker/ gras var omtrent den samme. Renseevnen avtok noe med økt nedbør/avrenning. Det var ingen overflateavrenning fra kantsoner med skog. Forutsatt at jord og næringsstoffer ikke fant veien til bekk/elv gjennom sprekksystemer i jorda, var renseeffekter i areal med trær svært god. Det er imidlertid behov for ytterligere studier om hva som skjer med vann og næringsstoffer i selve jordprofilet (subsurface). Modellresultatene viser at kantsoner med trær hadde best evne til å redusere kanterosjon/øke skråningsstabilitet. Buffer zones along streams can have several different functions; in this project two such functions have been examined (retention of nutrients from adjacent agricultural fields, and resistance of bank erosion) in three types of vegetation: grass/weeds, a combination of grass and berry bushes, and trees. A combination of field experiments and modelling has been used. Buffer zones with trees had the highest infiltration capacity. Low infiltration capacity within buffer zones with berry bushes was and effect of poorly developed root system of newly planted bushes. The retention effect of buffer zones with grass and berry bushes was nearly the same and very high. A sligh decrees in the retention effect was observed with increased rainfall / runoff intensities. There was no surface runoff observed in the trees covered buffer zones, would indicate very good retention effect of the area (if no subsurface leakage is assumed). However, it indicates the need to investigate subsurface processes. Based on slope stability modeling we can conclude that stream banks covered with trees are the most stable and show the highest capacity to accommodate potential shear stress.
*588  $aTittel fra tittelskjermbildet
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aBlankenberg, A-G. B.$4aut$_213765600
*7001 $aBøe, F.$4aut$_213765700
*7001 $aNemes, A.$4aut$_213765800
*7001 $aSkarbøvik, E.$4aut$_213765900
*7102 $aLandbruksdirektoratet$4cli$_184629900
*7102 $aNIBIO$4ctr$_184209200
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000016064$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920384154102202$b2023-03-01T03:11:27Z$z999920384154102202
^