*0012113717
*00520230215080531.0
*008230211s2020    no     eo         0 nob
*00903159nam a22003495c 4500
*020  $a9788217026266
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922071468002201
*035  $a(NO-DIMO)a9b41c47-a2d2-49e4-af09-beaf6092a537
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000015326
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $aukat$9local
*1001 $aTodnem , Jørgen$4aut$_207434400
*24510$aAvlingspotensialet i seint sådde ettårige fôrvekster
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2020
*300  $a37
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$v6/104$x24641162
*520  $aTørkesommeren 2018 ga fôrkrise og viser at det er behov for mer kunnskap om fôrdyrking iekstraordinære situasjoner. På Østlandet ble kornarealer høstet som grovfôr tidlig i juli for åavhjelpe fôrsituasjonen. Dette prosjektet undersøker hvordan resten av vekstsesongen best kannyttes; altså, hvilke arter og frøblandinger av ettårige fôrvekster som er mest aktuelle vedsommersåing både med tanke som beite og til ensilering i rundballer. Spørsmålet kan også væreaktuelt under andre forhold enn tørke, for eksempel etter overvintringsskader eller flomskader.To såtider ble prøvd, enten tidlig eller seint i juli måned. Åtte forskjellige grønfôrarter ellerblandinger ble prøvd: Bygg, blandinger av bygg/erter/vikker og bygg/raigras, høstrug, fôrmais,raigras (blanding av westerwoldsk og italiensk), fôrraps og grønfôrnepe. Forsøket ble lagt ut i femfelt, tre på flatbygdene på Østlandet og to i fjellbygdene.Tidlig såing ga mye større avling enn sein, og såing seinere enn først i juli kan ikke anbefales ut fraforsøksresultatene. Til høstbeite viste fôrraps og grønfôrnepe størst avlingspotensial, men de erutsatt for insektangrep som må bekjempes etter behov. Raigras ga mindre avling, men kan beitesover en lengre periode på høsten. Til ensilering i rundballer ga bygg det sikreste resultatet, menbygget ble til dels sterkt angrepet av mjøldogg i forsøkene. Innblanding av erter/vikker eller raigras ibygg økte fôrverdien, men reduserte tørrstoffinnholdet. Fôrmais viste stort avlingspotensial påflatbygdene og var lite utsatt for sjukdommer og skadedyr. Tørrstoffinnholdet var i laveste laget tilrundballeensilering. Blandinger av bygg og fôrmais til ensilering kan være et godt kompromiss medtanke på avling og tørrstoffinnhold og bør undersøkes nærmere.
*588  $aTittel fra tittelskjermbildet
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aLunnan, Tor$4aut$_65148200
*7102 $aFylkesmannen i Innlandet$4cli$_205520200
*7102 $aLandbruksdirektoratet$4cli$_184629900
*7102 $aNIBIO$4ctr$_184209200
*85641$3Fulltekst$uhttps://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920377401202202"$yNettbiblioteket$zSøke-URL
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920377401202202$b2023-02-14T03:08:48Z$z999920377401202202
^