*0012628537
*00520250108073035.1
*007cr
*008250108s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922618431702201
*035  $a(NO-DIMO)a8c43297-a85e-466c-89f4-e933092cf6b1
*035  $a(NO-LaBS)51256859(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000041149
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000041149
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*24510$aEr gullklokkas tid forbi?$bUtvikling i gjennomsnittlig fartstid i arbeidslivet
*264 1$aOslo$bFafo$c2024
*300  $a29
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aFafo-notat 2024$v11$x08045135
*520  $aI dette notatet undersøker vi om arbeidstakere skifter arbeidsgiver hyppigere enn tidligere. Vi presenterer og drøfter hvorvidt gullklokkas tid er forbi med utgangspunkt i analyser av data fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Funnene viser stabil utvikling av gjennomsnittlig mobilitet blant norske arbeidstakere mellom 1996 og 2020. I denne perioden har yngre arbeidstakere blitt mer mobile, men arbeidsstokken har samtidig blitt eldre, slik at totalnivået for gjennomsnittlig fartstid er nærmest uendret. Våre analyser viser videre at alderssammensetningen er den faktoren som har størst betydning for utviklingen i den gjennomsnittlige fartstiden i arbeidslivet, siden eldre ofte har lengre ansiennitet og vil utgjøre en større andel av beregningsgrunnlaget.
*653 6$areport$_128546700
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000041149$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920585318202202$b2025-01-11T01:07:55Z$z999920585318202202
^