*001245329
*00520230402134616.0
*007ta
*008200203s2019    no     e      00  0 nob
*00903222nam a22002897c 4500
*019  $bl
*020  $a9788281221550$qheftet
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999921008094102201
*035  $a(NO-LaBS)15123795(bibid)
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*0410 $anob$beng
*1001 $aSaur, Randi$d1950-$0(NO-TrBIB)98044808$4aut$_32377100
*24510$aBeskyttelse og verdighet :$bhandlemåter hos kvinner som ikke kontakter hjelpeapparatet mens de levde med vold fra mannlig partner$cRandi Saur og Yngvil Grøvdal
*264 1$a[Oslo]$bNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress$c[2019]
*300  $a113 sider$c24 cm
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*4901 $aRapport / Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress$vnr. 6/2019$x0809-9103
*520  $aDenne kvalitative studien handler om hvordan åtte kvinner taklet vold og trusler fra mannlig partner som de levde med i mange år, uten å søke hjelp. Kvinnene forsøkte så langt det lot seg gjøre å beskytte seg selv og barna mot volden, eller mot virkninger av skremmende opplevelser. For å oppnå dette måtte de blant annet planlegge og tenke strategisk. Kvinnene utviste også oppfinnsomhet i konkrete situasjoner, og tok i bruk det vi har kalt motmakt. Blant eksempler på hvordan de håndterte livet, var å være lydløse når de ble utsatt for smertefull vold for å skåne barna, å ta igjen fysisk for å slippe ydmykelsen ved handlingslammelse, og å tilby sex for å unngå å bli tvunget til sex de ikke ønsket. Kvinnenes motivasjon var å ha en form for kontroll i hverdagen. Kvinnene gjorde mye for å skjule sporene overfor sine sosiale omgivelser. De var også tilbakeholdende med hvem de involverte i eget liv. Helsepersonell og egen familie fikk ikke vite om volden. Slik ville kvinnene hindre at noen foretok seg noe de ikke selv hadde kontroll over. Kvinnene beskyttet også sine selvbilder ved å ikke ta inn over seg at de levde under forhold som gikk på tvers av deres egne idealer om kjærlighetsforhold. Dette medførte skam, som gjorde det vanskelig å være åpne om volden. I rapporten stiller vi spørsmål ved om individualisering, endrede kvinneroller og mer økonomisk og sosial frigjøring for kvinner, kan gjøre åpenhet om vold i parforhold enda vanskeligere enn tidligere. Ved å rette oppmerksomheten mot hvordan kvinnene som ikke søkte hjelp handlet i et voldspreget samliv, mener vi å ha gitt et viktig kunnskapsbidrag til forskningen om vold i parforhold.
*533  $aElektronisk reproduksjon$b[Norge]$cNasjonalbiblioteket Digital$d2020-06-24
*7001 $aGrøvdal, Yngvil$d1954-$0(NO-TrBIB)53668$4aut$_50081900
*7102 $aNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress$0(NO-TrBIB)4076175$4pbl$_12332400
*830 0$aRapport (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress : trykt utg.)$x0809-9103$vnr. 6/2019$w990404047494702201$_12332500
*85641$3Fulltekst$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020061848597$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920044604202202$b2021-11-14T20:00:22Z$z999920044604202202
^