*0012342061
*00520231102110024.7
*007cr
*008231102s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258718250
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922272468302201
*035  $a(NO-DIMO)c8972e63-71c1-41da-a3aa-ffa5ac5633ac
*035  $a(NO-LaBS)21939372(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000028187
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000028187
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aEpland, Jon$4aut$_131047200
*24510$aBarn i lavinntektshusholdninger i Norden 2005-2020$bHvorfor så ulik utvikling?
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2023
*300  $a39
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2023/38$x18927513
*520  $aRundt 2005 hadde alle de fire nordiske landene, Danmark, Finland, Norge og Sverige om lag samme andelen barn i lavinntektsfamilier, som var blant de laveste i Europa. I påfølgende år har landene imidlertid hatt vidt forskjellig utvikling, der andelen barn i lavinntektshushold økte betydelig i Norge og Sverige, men forble mer eller mindre uendret i Danmark og Finland. Hvorfor har Danmark og Finland klart å unngå at stadig flere barn havner i lavinntektsgruppen, men ikke Norge og Sverige? I denne rapporten ser vi nærmere på ulike økonomiske og demografiske endringer som har funnet sted i de fire landene mellom 2005-2020 blant barnefamilier nederst i inntektsfordelingen, og som kan være med på å forklare dette. Selv om inntektsutviklingen for barnefamilier i Norden har vært relativt god i perioden, er ikke inntektsveksten likelig fordelt mellom inntektsgrupper. I både Norge og særlig Sverige hadde barnefamiliene nederst i fordelingen en klart svakere inntektsutvikling enn resten av barnefamiliene, og avstanden til medianhusholdningene økte. Vi finner ikke samme utvikling blant barnefamiliene i Danmark og Finland. I disse landene økte inntektene til barnefamilier nederst i fordelingen minst like mye som hos barnefamilier flest. Når inntektsveksten til de som befinner seg nederst i fordelingen er svakere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet, øker også risikoen for å tilhøre en lavinntektshusholdning. Noe av forklaringen på hvorfor lavinntektsandelene blant barn i Norden utviklet seg ulikt, skyldes foreldrenes yrkesaktivitet. Blant barnefamilier i nederste inntektskvintil ble det klart færre yrkesaktive foreldre i Sverige og Norge mellom 2005 og 2020, mens denne andelen var stabil eller økende i Finland og Danmark. Med andre ord ble det flere danske og finske foreldre som jobbet blant dem nederst i fordelingen i denne perioden, mens det ble færre i samme gruppe i Norge og Sverige. Vi ser det samme mønsteret når det gjelder inntektssammensetningen. Mens lønnsinntekt ble en stadig viktigere husholdningsinntekt for barn nederst i fordelingen i både Danmark og Finland, fikk inntekt fra arbeid klart mindre betydning i Sverige i samme periode. I stedet utgjorde overføringer en stadig større andel av den samlede husholdningsinntekten. Det samme skjer i Norge i slutten av perioden. Siden tilknytning til arbeidsmarkedet er en såpass sentral faktor når det gjelder risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen, forklarer denne utviklingen trolig mye av de observerte forskjellene vi ser i lavinntekt blant barn i Norden. Også demografisk endringer er med på å forklare variasjon i lavinntekt blant barn i Norden. Både Sverige og Norge opplevde i perioden en sterk økning i innvandringen, slik at barn med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av alle barn. Siden barn med innvandrerbakgrunn gjennomgående har et lavere økonomisk velferdsnivå enn andre barn – både på grunn av svakere yrkestilknytning blant foreldrene og ved at de gjerne tilhører større familier enn andre barn, vil dette også ha betydning for utviklingen i lavinntekt. Det viser seg at både Sverige og Norge mellom 2005- 2020 opplevde en betydelig konsentrasjon av barn med innvandrerbakgrunn i fattigste femdel av inntektsfordelingen. I Sverige og Norge økte denne andelen fra om lag 30 prosent i 2005, til henholdsvis 74 prosent og 51 prosent i 2020. Danmark og særlig Finland hadde i samme periode klart mindre innvandring enn Sverige og Norge, og hadde også en mindre konsentrasjon av innvandrerbarn nederst i inntektsfordelingen. Det er videre sannsynlig at den sterke økningen i innvandrerbefolkningen i Sverige og Norge medførte at utdanningsnivået – en viktig forutsetning for å delta i yrkeslivet – falt mellom 2005 og 2020 blant foreldrene til barn nederst i fordelingen i disse to landene. Vi finner ikke samme utvikling blant barn i Danmark og Finland. Datagrunnlaget som benyttes i rapporten er EU-SILC, som er en representativ utvalgsundersøkelse. Utvalgsdata setter imidlertid begrensninger på hvor detaljerte analyser en kan gjøre. I en eventuell oppfølgingsstudie bør en vurdere å benytte de heldekkende nasjonale inntektsundersøkelsene som i dag finnes i de samme landene, for eksempel i form av et nordisk samarbeidsprosjekt.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aHattrem, Aurora$4aut$_185059800
*7102 $aArbeids- og inkluderingsdepartementet$4cli$_201819500
*7102 $aStatistisk sentralbyrå$4ctr$_12531700
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000028187$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920449666202202$b2023-11-05T02:00:53Z$z999920449666202202
^