*0012178159
*00520230322130803.5
*007ta
*008230322s2023    no     e          0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bl
*020  $a9788292972625
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922119665802201
*035  $a(NO-DIMO)024f64b5-32af-4710-9fb8-68a3a6160fea
*035  $a(NO-LaBS)20571421(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000016951
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000016951
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aRønningen, Netta Marie$4aut$_173383700
*24510$aAndrekarriereprester i Den norske kirke
*264 1$aOslo$bKIFO, Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning$c2023
*300  $a64 sider
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*4900 $aKIFO rapport$v2023:1$x08077517
*520  $aDen norske kirke har lenge hatt utfordringer med rekruttering av personer til prestetjeneste. Samtidig som det er mange prester som går av med pensjon, er det ikke nok unge mennesker som søker teologiutdanningen for å bli prest. Det gjør at det ikke er nok prester til å ta over de ledige prestestillingene. I år 2000 startet ordningen med Kirkerådets evalueringsnemnd. Nemden fikk i oppgave å vurdere om personer uten cand.theol.-grad kunne godkjennes til prestetjeneste på grunnlag av annen utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Siden ordningen startet, har 228 personer blitt godkjent av evalueringsnemnda (antall godkjente til og med våren 2022). Siden 2017 har antallet godkjente økt. Det kan vitne om at stadig flere ser for seg en karriere som prest senere i livet. Prestene som blir godkjent av evalueringsnemnda kommer vi i denne rapporten til å omtale som «andrekarriereprester», og det er dem denne rapporten handler om. Det har vært mye debatt rundt ordningen med Kirkerådets evalueringsnemnd. Blant annet har det vært diskutert hvilken betydning ordningen har for presteprofesjonen. Disse debattene skaper en bakgrunn for denne rapporten. Men det er viktig å merke seg at rapporten ikke har som mål å evaluere ordningen med nemdgodkjente prester. Vi vil i denne rapporten undersøke hva slags utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring andrekarriereprester har med seg inn i prestetjenesten. Vi vil se på hva de selv mener er en styrke med en annen bakgrunn enn cand.theol.-grad i presteyrket. Samtidig vil vi undersøke om andrekarriereprester opplever utfordringer både på veien inn i prestetjenesten og i utøvelsen av presteyrket. Rapporten er basert på to datamaterialer. Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til personer godkjent av evalueringsnemnda hvor vi blant annet spurte om utdanningsbakgrunn, tidligere yrkeserfaring, motivasjon for å bli prest, deres bidrag i prestetjenesten og arbeidsforhold som prest. 103 personer besvarte spørreundersøkelsen. I tillegg ble det gjennomført ti dybdeintervjuer med personer godkjent av nemnda, hvor vi fikk mer utfyllende svar om temaene nevnt ovenfor. Funnene fra undersøkelsen viser at det er veldig individuelle forhold som gjør at personer ønsker en andrekarriere som prest i Den norske kirke. Noen har lenge tenkt at de vil bli prest, mens for andre har det utviklet seg et slikt ønske over tid. Jevnt over har andrekarriereprester hatt gode erfaringer med å søke evalueringsnemnda om godkjennelse til prestetjeneste. Samtalen med nemnda opplevdes som positiv. Noen av utfordringene som blir nevnt i forhold til denne måten å bli prest på er økonomiske utfordringer og familiesituasjon, som gjør det vanskelig å skulle gjennomføre praktisk-teologisk utdanning etter godkjennelse fra nemnda. Opplevelse av kall til prestetjeneste og oppfordring fra andre om å bli prest viser seg å være viktige motivasjonsfaktorer for å bli prest i en andrekarriere. Undersøkelsen viser at andrekarriereprester har svært ulike utdanningsbakgrunner, men mange har utdanning innen pedagogikk og lærerutdanning. Mange hadde teologisk kompetanse før de søkte evalueringsnemnda om godkjennelse til prestetjeneste. 7 Andrekarriereprester har arbeidserfaring både utenfor Den norske kirke (89 prosent) og i Den norske kirke (77 prosent). Mange som tidligere har hatt en stilling i Den norske kirke har jobbet som kateket eller menighetspedagog. På bakgrunn av undersøkelsen kan vi ikke si om alle som tidligere har jobbet i Den norske kirke kommer rett fra andre stillinger i kirken for så å bli prest. Det at så mange tidligere har jobbet i Den norske kirke, vitner om at det foregår en omfattende intern rekruttering til prestetjeneste. Andrekarriereprester opplever yrket sitt som meningsfylt og de trives godt i arbeidet sitt. Prestene opplever at de er viktige for folk. Andrekarriereprestene sier at samtaler i forkant av seremonier, som for eksempel sørgesamtaler eller dåpssamtaler gjør prestetjenesten meningsfull. Undersøkelsen viser at andrekarrierprestene får god støtte fra kollegaer og at de jevnt over har et godt samarbeid med kollegaene sine. Et fåtall har opplevd at prester med cand.theol.-grad er negative til måten de har blitt prest på. Andrekarriereprester ser på sine tidligere livs- og arbeidserfaringer som ressurser i arbeidet som prest. I selve utøvelsen av prestetjenesten og i møte med kirkens brukere, omtales ikke cand.theol.-grad som et savn, siden formidling og evne til å skape relasjoner til mennesker da ses på som det sentrale. Rapporten konkluderer med at andrekarriereprester bringer med seg andre kvalifikasjoner og perspektiver inn i yrket enn prester med cand.theol.-grad, og at de selv ser på dette som en styrke i utøvelsen av presteyrket.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aRafoss, Tore Witsø$4aut$_142307200
*7001 $aSchuerhoff, Carsten$4aut$_128639900
*7102 $aKIFO, Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning$4ctr$_177351300
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000016951$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920389572902202$b2023-03-25T03:14:34Z$z999920389572902202
^