*0012112177
*00520230208083719.0
*008230203s2019    no     eo         0 nob
*00903279nam a22003375c 4500
*020  $a9788217023692
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922064508602201
*035  $a(NO-DIMO)a350c994-0d45-4cfd-a38f-fac3879af87d
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000014923
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $aukat$9local
*1001 $aSolberg, Svein$4aut$_140091600
*24510$aÅrsaksfaktorer for vind‐ og snøskader i Sør‐Norge
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2019
*300  $a37
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$v5/85$x24641162
*520  $aDenne rapporten er basert på Landsskogtakseringens registreringer av vind- og snøskader i SørNorge i perioden 2005-2015, samt en case-studie hos Mathiesen Eidvol Værk for skader etterDagmar-stormen. Med statistiske analyser har vi forsøkt å forklare variasjoner i skadeomfang ut fra(1) skoglige, (2) topografiske, (3) jordbunnsmessige, og (4) meteorologiske forhold.Omfanget av snø- og vindskader i Landsskogtakseringens data var lavt, - dels ved at omkring 90% avflatene ikke hadde noen skader i løpet av den 15-års perioden vi har sett på, verken på selveprøveflata eller på bestandet som flata lå i. Dels var skadene svake ved at en overveiende andel avdem rammet under 5% av stående volum. Det var videre en stor andel av skadene som rammetsmåtrær og løvtrær, ofte i blandingsskog, og i mange tilfeller trolig trær som var revet ned av størrerotvelter. Disse småtrærne og løvtrærne har mindre relevans for det praktiske skogbruk, og vi harforsøkt å redusere betydningen av dem ved å fokusere på sterkere skader og på skader som harrammet hele skogbestandet som den enkelte prøveflata i Landsskogtakseringen lå i. Skadene varmest utbredt på Vestlandet, men generelt ganske jevnt fordelt mellom landsdelene i Sør-Norge.Sannsynligheten for vind- og snøskader kunne kun i liten grad kvantifiseres ut fra ulikeforklaringsvariabler og modeller, og det var skoglige forhold som dominerte i analysene. Vi tolkerdette som et resultat av at mange tilfeldigheter eller ukjente forhold har stor betydning. Slike skaderrammer ofte spredte trær og grupper av trær, og det er vanskelig å fange opp hvordan lokalevariasjoner i vindstyrke kan ha virket inn på slike skader, på grunn av stor topografisk variasjon ogmed 2,5 km romlig oppløsning på vinddataene. Case-studien viste at Dagmar-stormen rammet høyetrær og hovedsakelig i et flatt og topografisk utsatt område på Hauerseteravsetningen, selv omtrærnes forankring der burde være bra med djupe løsmasser
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aBlennow, Kristina$4aut$_206634200
*7001 $aMcInnes, Harold$4aut$_206634300
*7102 $aNIBIO$4ctr$_184209200
*7102 $aNorges forskningsråd$4cli$_21664200
*85641$3Fulltekst$uhttps://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920375698002202"$yNettbiblioteket$zSøke-URL
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920375698002202$b2023-02-09T04:07:37Z$z999920375698002202
^