*0011890555
*00520230104111426.0
*008221202s2018    no d   eo         0 nob
*00903609nam a2200385 c 4500
*020  $a9788217021445$qe-Pdf
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999921924378402201
*035  $a(NO-DIMO)8b8ed90f-2683-4821-bcbf-fc09207f3cd0
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000012892
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $aUkat$9local
*1001 $aKværnø, Sigrun Hjalmarsdottir$d1975-$0(NO-TrBIB)1017657$4aut$_33716300
*24000$aAgricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017$_200579600
*24510$aAgricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017$cSigrun H. Kværnø, [og 3 andre]
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2018
*300  $a1 online (nettilkoblet) ressurs (15 sider)$bdiagrammer
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4901 $aNIBIO Rapport$vvol. 4, nr. 94 (2018)$x2464-1162
*520  $aPå oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er denempiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning frajordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2017. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst,jordarbeiding og miljøtiltak) i 2017, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet ogføringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemterutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjonvekst/jordarbeiding i vannområdet for 2017: 31 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 14 %gras, 38 % vårkorn med høstpløying, 4 % høstkorn med høstpløying, 10 % høstharving til vår- oghøstkorn, og 3 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2016 var mindre høstkornareal ogstørre areal med stubb og høstpløying med vårkorn i 2017. Arealfordelingen varierte mellomtiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene.Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2017 ble beregnet til henholdsvis 4,3 kilotonn SS og 8,6tonn TP, dvs. på samme nivå som i 2014 og 2015, og litt lavere enn i 2016. For individuelletiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til knapt 4 tonn. Ifem tiltaksområder var fosfortapet noe økt i 2017 sammenliknet med i 2016, i resten avtiltaksområdene var fosfortapet redusert eller tilnærmet uendret. Endret drift bidro til å forklareforskjellene.
*588  $aTittel fra tittelskjermbildet (sett 4. januar 2018)
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aEngebretsen, Alexander$d1976-$0(NO-TrBIB)6019881$4aut$_19565400
*7001 $aKværnø, Sigrun Hjalmarsdottir$d1975-$0(NO-TrBIB)1017657$tAgricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017$_33716300
*7001 $aStarkloff, Torsten$d1986-$0(NO-TrBIB)1671433161414$_200579700
*7001 $aTurtumøygard, Stein$d1952-$0(NO-TrBIB)90924968$4aut$_18848200
*7102 $aNorsk institutt for bioøkonomi$0(NO-TrBIB)15046632$4pbl$_10853400
*830 0$aNIBIO-rapport (online)$x2464-1162$vvol. 4, nr. 94 (2018)$w999920339092602201$_184484100
*85640$3Fulltekst$uhttps://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920342395502202"$yNettbiblioteket$zSøke-URL
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920342395502202$b2022-12-09T03:09:48Z$z999920342395502202
^