*0011877945
*00520230119105122.0
*008221101s2017    no     eo         0 nob
*00902771nam a22003375c 4500
*020  $a9788217018452
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999921904875202201
*035  $a(NO-DIMO)0e660dce-e993-4a8d-866e-a00809550e29
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000011656
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $aukat$9local
*1001 $aKværnø, Sigrun$4aut$_184633100
*24510$aAgricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2017
*300  $a15
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$v3/60$x24641162
*520  $aPå oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er denempiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning frajordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2016. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst,jordarbeiding og miljøtiltak) i 2016, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet ogføringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemterutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjonvekst/jordarbeiding i vannområdet for 2016: 26 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 %gras, 29 % vårkorn med høstpløying, 16 % høstkorn med høstpløying, 14 % høstharving til vår- oghøstkorn, og 1 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2015 var større høstkornareal i2016. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner ogfangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2016 bleberegnet til henholdsvis 4,6 kilotonn SS og 9 tonn TP, som er noe høyere enn i 2014 og 2015. Forindividuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 4tonn. Noen tiltaksområder hadde økt fosfortap (inntil 0,1 tonn/år) sammenliknet med 2015, mensandre hadde litt redusert fosfortap, og endret drift bidro til å forklare forskjellene
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aNytrø, Thor Endre$4aut$_184659100
*7001 $aTurtumøygard, Stein$4aut$_142624400
*7102 $aNIBIO$4ctr$_184209200
*7102 $aVannområde PURA$4cli$_184659200
*85641$3Fulltekst$uhttps://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920331593902202"$yNettbiblioteket$zSøke-URL
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920331593902202$b2022-11-07T03:02:45Z$z999920331593902202
^