*001448320
*00520230402113708.0
*007ta
*008181101s2018    no a   e      00  0 nob
*00903324nam a2200373 c 4500
*019  $bl
*020  $a978-82-7940-146-9$qh.$cNkr 330.00
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999920663882302201
*035  $a(NO-LaBS)11544670(bibid)
*035  $a(NO-OsBAS)150304895
*040  $aNO-OsBAS$bnob$dNO-OsNB$ekatreg
*08204$a088.82$qNO-OsBAS$223/nor
*0830 $a839.82$223
*1001 $aBjerke, André$d1918-1985$0(NO-TrBIB)90060945$4aut$_10172900
*24510$aTerskelens vokter og andre essays$cAndré Bjerke ; i utvalg ved Cato Schiøtz og Peter Normann Waage
*260  $aOslo$bAntropos$ccop. 2018
*300  $a352 s.$bill.$c22 cm
*336  $atext$btxt$2rdacontent
*337  $aunmediated$bn$2rdamedia
*338  $avolume$bnc$2rdacarrier
*520  $a«Terskelens vokter og andre essays» inneholder noen av André Bjerkes beste essays og artikler, valgt ut og med etterord av Cato Schiøtz og Peter Normann Waage. Boken har et forord av Henning Hagerup. Bjerkes essays har i mange år ikke vært tilgjengelig i bokform. Denne fyldige samlingen viser hans produktivitet som forfatter og debattant, bredden og dybden i hans innsats i norsk kulturliv. Flere essays har en selvbiografisk karakter, som det lange «Terskelens vokter», skrevet under krigen og først nå publisert i en bok. Mange av artiklene er innlegg i debattene på 50- og 60-tallet om utviklingslæren og språkpolitikken. Bjerkes oppgjør med naturvitenskapelig dogmatisme og hans forsvar for et fritt åndsliv er ikke mindre aktuelle idag. Boken utgis til 100-årsmarkeringen av hans fødsel. Samtidig utkommer på Antropos en ny utgave av hans farvestudier, «Bidrag til Goethes farvelære», utvidet med artikler og upubliserte skrifter. «Bjerke legger for dagen en imponerende tematisk bredde i sin essayistikk. Han skriver om litteratur, også kriminallitteratur og spøkelseshistorier, om språk, stilepoker, sjakk, naturvitenskap, om utviklingslæren, parapsykologi, antroposofi, pedagogikk, motdagister, Torgersen-saken, noe han gjør med karakteristisk briljans ... jeg kommer ikke på neon annen norsk essayist som har en så stor spennvidde, ikke engang Hans E. Kinck og Bjørneboe. Språket hans er bestandig like formfullendt og presist, og han har en befriende humor. Gud vet hvor mange ganger han har fått meg til å le opp igjennom årene.» Henning Hagerup i forordet
*533  $aElektronisk reproduksjon$b[Norge]$cNasjonalbiblioteket Digital$d2020-04-30
*655 7$aEssay$9nno$2bokbas$_10818200
*655 7$aEssay$9nob$2bokbas$_10818300
*7001 $aSchiøtz, Cato$d1948-$0(NO-TrBIB)90289068$4edt$_25498400
*7001 $aWaage, Peter Normann$d1953-$0(NO-TrBIB)90196173$4edt$_14048200
*85641$3Fulltekst$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020043048037$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*85642$3Forlagets beskrivelse (lang)$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/content/?isbn=9788279401469
*85642$3Omslagsbilde$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/large/9/6/9788279401469.jpg$qimage/jpeg
*85642$3Omslagsbilde$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/small/9/6/9788279401469.jpg$qimage/jpeg
*85642$3Originalt bilde$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/original/9/6/9788279401469.jpg$qimage/jpeg
*913  $aNorbok$bNB
*991  $aComponent parts
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999919965099602202$b2021-11-14T20:21:36Z$z999919965099602202
^