*0012705892
*00520250502082557.1
*007cr
*008250502s2025    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788284393568
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922781016202201
*035  $a(NO-DIMO)d5c5f607-c33d-40c5-b132-1a4c033415f9
*035  $a(NO-LaBS)51585872(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000044445
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000044445
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aSchanche Selbekk, Anne$4aut$_374802100
*24510$aBedre Tverrfaglig Innsats$bSluttrapport fra et aksjonsforskningsprosjekt om implementering av samhandlingsmodellen BTI i Sokndal og Eigersund kommune
*264 1$aStavanger$bUniversitetet i Stavanger$c2025
*300  $a139
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aReports from UIS$vNo. 134$x15044939
*520  $aImplementeringen av Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) -modellen i Sokndal og Eigersund kommune var et av flere prosjekter som fikk midler gjennom Rogaland Fylkeskommune og Program for folkehelsearbeid i perioden 2019 – 2024. BTI er en samhandlingsmodell for alle som arbeider indirekte eller direkte med barn og unge. Modellen ble opprinnelig utviklet i Danmark i 2006, og overført til Norge i 2012. BTI-modellen tar utgangspunkt i prosesser på fire ulike nivåer; (tidlig) identifisering (nivå 0), lokal innsats (nivå 1), tverretatlig samarbeid (nivå 2) og kompleks samordning (nivå 3). Et premiss for å få midler gjennom Folkehelseprogrammet var at tiltak og metoder skulle evalueres. I 2019 ble det undertegnet en samarbeidsavtale om forskning på BTI mellom Sokndal kommune, Eigersund kommune, KORUS Stavanger og Universitetet i Stavanger. Den overordnede målsetningen for prosjektet var å finne ut hvordan og i hvilken grad BTI-modellen har ført til en ønsket endring av praksis i de kommunale tjenestene i forhold til tidlig innsats og tverretatlig samarbeid, og om denne praksisen har utløst gode prosesser og ført til en bedret livssituasjon for barn, unge og deres familier. Prosjektet ble definert som et aksjonsforskningsprosjekt med mål om å utvikle praksisrelevant kunnskap og fremme endring gjennom samarbeid og dialog. Problemstillinger og design for studien ble utformet av en forskningsgruppe med representanter fra alle samarbeidspartnerne. Det viktigste metodiske grepet i prosjektet var å gjennomføre og dokumentere pågående kunnskapsdialoger i form av årlige flerstegs-fokusgrupper og dialogkonferanser. I tillegg ble det gjennomført kvalitative intervjuer, kvantitative undersøkelser, inkludert tre tverrsnittsundersøkelser, og en kvantitativ registrering av saker meldt til barnevernet fra offentlige meldere. Ved prosjektperiodens slutt varierer det mellom kommuner og tjenester hvor langt de har kommet i implementeringsprosessen. Resultatene tyder på at barnehagene har kommet lenger enn skolene, og at Sokndal kommune har kommet lenger enn Eigersund. Helsestasjonene ser ut til å ha kommet lenger enn andre helse-og velferdstjenester. Oppsummert ser det ut til at implementeringen er godt i gang i begge kommunene, men det er fortsatt en vei å gå før BTI-modellen kan regnes som «ferdig» implementert. Det samlede datamaterialet viser et sterkt fokus på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid i begge kommunene, et fokus som har blitt ytterligere forsterket i løpet av prosjektperioden. Vi ser også at samarbeidet innad i kommunene har styrket seg, der BTI-modellen har bidratt med et felles rammeverk for innsats som både skole, barnehage og helse-og velferdstjenester i økende grad tar i bruk. Samtidig ser vi at tjenestene erfarer ulik nytteverdi av modellen. For noen oppleves modellen som nyttig for å sikre dokumentasjon, oppnå en fokusert målforståelse, styrke tidlig innsats, samt fordeling av ansvar og bedre samarbeid med foreldre. For andre oppleves modellen som «ekstraarbeid» og dobbeltrapportering. Det er videre interessant å merke seg at vurderinger om opplevd nytteverdi ser ut til å henge sammen med i hvilken grad modellen er implementert i den aktuelle tjenesten. Foreldre og barns erfaringer med modellen viser hvordan det å ha en stafettlogg kan føre til forutsigbarhet, struktur og samarbeid til beste for barnet. Videre kan stafettloggen bidra til å sikre foreldre og barns medvirkning. Det ble spesielt trukket frem stafettloggens mulige betydning i overganger fra barnehage til skole og mellom skolenivåer. Oppsummert viser funn fra prosjektet at stafettloggen og BTI-modellen oppleves som et godt rammeverk for å skape strukturer som muliggjør medvirkning og samhandling. I diskusjonen av resultatene fra studien drøftes hva kommunen har oppnådd ved å bruke modellen. Det diskuteres hvilken betydning det har at BTI er en modell fra helsefeltet, og hvordan dette kan ha påvirket implementeringen i oppvekstsektoren. Videre drøftes om man i prosjektperioden har klart å gå fra arbeid i «silo», innenfor sin egen tjeneste, til å samarbeide mer på tvers. Resultatene viser at noen tjenester opplever bedre samarbeid på tvers, mens andre fremdeles strever med dette. Videre spørres det i hvilken grad kommunene har styrket arbeidet med tidlig innsats. Resultatene fra prosjektet antyder at ansatte i kommunene har fått økt kompetanse til å gjenkjenne tegn og symptomer hos barn og ungdom som har utfordringer. Oppsummerte erfaringer fra prosjektet tilsier at man har klart å gjøre tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid mindre personavhengig, og at den enkelte tjeneste er mer ansvarliggjort til å handle innenfor egen enhet først, før man inkluderer andre. Her ser man at det har skjedd en bevegelse i prosjektperioden. I tillegg viser resultatene at kommunene opplever at bruk av BTI-modellen sikrer dokumentasjon i enkeltsaker, slik at målet om å få til et godt gjensidig samarbeid med foreldre styrkes. En annen problemstilling som blir drøftet er hvorvidt BTI er barnets modell eller familiens modell. Her vurderes hvordan verktøy i BTI-modellen kan brukes i saker der enten flere barn i en familie har utfordringer, eller der barn indirekte er berørt som pårørende. Rapporten drøfter også hvordan ulike implementeringsfaktorer har påvirket prosessen, inkludert valget om å innføre både stafettlogg og BTI-veileder samtidig, den sterke lederforankringen, samt rollen til prosjektlederen og innvirkningen av kommunens størrelse. Rapporten avslutter med noen anbefalinger til videre arbeid med BTI basert på erfaringer og praksis i prosjektet. Her trekkes betydningen av forankring på tvers av helse og oppvekst frem, samt viktigheten av forankring på leder-og enhetsledernivå i kommunene. Det blir også foreslått å tenke ulike implementeringsstrategier for ulike tjenester basert på organisering og behov, inkludert skole og interkommunale tjenester. Samtidig understrekes betydningen av å bruke tjenester som er lengre fremme i en implementeringsprosess strategisk som endringsagenter inn mot de andre tjenestene. Det fremheves også viktigheten av å sikre et godt samarbeid med foreldre og utforske måter å gjøre BTI-modellen enda mer brukervennlig på tvers av tjenester og i møte med foreldre.
*655 7$aRapporter$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/1775$2ntsf$_253950500
*7001 $aEge, Gunn Helen$4aut$_374802200
*7001 $aEide Robertson, Inger$4aut$_374802300
*7001 $aHadland Jr, Sigmund$4aut$_374802400
*7001 $aLøvås, Maren$4aut$_146415900
*7001 $aSelbekk, Kari Anne$4aut$_374802500
*7001 $aUlland, Irene$4aut$_374802600
*7001 $aØvestad Olsen, Linda$4aut$_374802700
*7102 $aRogaland Fylkeskommune$4cli$_184725100
*856  $uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000044445$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920620203402202$b2025-05-22T00:03:50Z$z999920620203402202
^