*0012527585
*00520240531052115.6
*007cr
*008240531s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788275707374
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922422527402201
*035  $a(NO-DIMO)bff1fea6-be15-416d-8ef5-48a398e99607
*035  $a(NO-LaBS)37006747(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000033985
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000033985
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aCaspersen, Joakim$4aut$_142958600
*24510$aTett på - nye arbeidsmåter og samspill mellom skole, barnehage og PPT$bDelrapport 1 fra et modellutprøvingsprosjekt i tre kommuner
*264 1$aTrondheim$bNTNU Samfunnsforskning AS$c2023
*300  $a175
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*520  $aDenne rapporten er den første forskningsrapporten i pilotutprøvingsprosjektet PPTTett på. Tett på ble startet opp med finansiering av midler fra Utdanningsdirektoratet,i en oppfølging av Meld.st. 6 (2019-2020). Her ble det konkretisert at manskulle starte opp konkrete prosjekter for å se på ulike måter å organisere detspesialpedagogiske arbeidet på i barnehager og skoler. I rapporten presenterer vipiloten i stor bredde— hvordan den er utviklet, hva den bygger på, og status forpilotutprøvingen så langt. De overordnede problemstillingene for rapporten er hvasom kjennetegner den spesialpedagogiske organiseringen i kommunene som deltar,om vi ser noen utvikling i arbeidet i kommunene som deltar, hva som er statusfor barnas faglige, sosiale og psykiske inkludering i deltagerkommunene, hvordanTett på-modellen endrer organisasjonene, og hvordan organisasjonene endrer Tettpå-modellen. I tillegg bruker vi kunnskapen om barnas faglige, sosiale og psykiskeinkludering i de tre kommunene for å peke på områder for utviklingen og det viderearbeidet i de tre kommunene.Mye av vektleggingen i rapporten ligger dermed på organisatoriske forhold.Tett på-piloten er et tilsvar på det som flere vil vise til som en kritikk av detspesialpedagogiske systemet, særlig når det gjelder barn med diffuse ressurs- oghjelpebehov. Samtidig er det viktig å understreke at det er et åpent og empiriskspørsmål om tettere organisering alene er svaret på hvordan vi som samfunn kanmotvirke sosial ulikhet og sosialt utenforskap for barn og unge. Tett på-piloten ser påorganisering som en nøkkel for å kunne forstå organisatorisk treghet og motstand,men også som et verktøy i kartlegging og analyse av mekanismer som kan bidra tilendring i forståelse og praksis knyttet til inkluderende opplæring. En grunnplanke iprosjektet er barns medvirkning og opplevelse av inkludering.Tett på-modellen beskrives gjennom en rekke verdier, mål, arbeidsmåter ogforutsetninger, som ble skriftliggjort etter utviklingsfasen (fase 1) av prosjektet (sevedlegg 1). De tre analysekapitlene i rapporten tar for seg 1) elevenes faglige, sosialeog psykiske inkludering, 2) utviklingen i det spesialpedagogiske arbeidet sett i lysav kommunale styringsdata omkring saksgangen i spesialpedagogisk støtte, og 3)organisatoriske hemmere og fremmere i kommunenes arbeid. Analysene bygger pådata fra intervjuer, spørreskjema og offentlig statistikk.Gjennom sammenkobling av spørreskjema til elever, lærere og foreldre ser vi påelevenes faglige, sosiale og psykiske inkludering. Generelt trives elevene godt, mendet er noen forskjeller mellom områdene. Resultatene viser at elever som lærerneoppgir har behov for tilrettelegging eller som selv oppgir at de fikk undervisningmest i mindre grupper, også har lavere trivsel og tilhørighet (uten at dataene kan sinoe om årsaksretningen). Analyse av sammenhengen mellom elevenes opplevelseav skolen og deres opplevde inkludering viste at opplevelsen av medvirkning,læringsorientert målstruktur og skolemiljø hadde sammenheng med både fagligog sosial inkludering. Et sentralt funn er at lærernes vurdering av elevenes behovfor ekstra tilrettelegging har negativ sammenheng med elevenes opplevde sosialeinkludering, men ikke deres opplevde faglige inkludering. Det samme finner vi forelevenes svar på at de har mye av undervisningen utenfor ordinær gruppe – dette harnegativ innvirkning på deres opplevelse av sosial, men ikke faglig inkludering.I rapporten brukes data hentet ut fra kommunens administrative fagsystemer til åse på utviklingen i spesialundervisning i de tre kommunene. Tallene kan ikke si noesikkert om effekter av Tett på-modellen på nåværende tidspunkt, men det er likevelinteressante trender som kommer frem. Den mest markante endringen vi observereri data er i timeprofilen til de som mottar spesialundervisning i Trondheim kommune.I tillegg finner vi endringer i henvisninger til den pedagogisk psykologiske tjenesten(PPT) fra skoler i de to bydelene som er med i prosjektet i Trondheim (stabilt ellerøkende antall), sammenlignet med andre bydeler (klart fallende). Endringenesammenfaller i tid med Tett på-piloten, og det kan stilles spørsmål ved om dettemuligens kan kobles til Tett på-arbeidet, og PPTs mulighet til å fange opp flere sakersom utvikler seg til henvisninger til PPT.I kapittelet om hemmere og fremmere påpekes det hvordan organiseringen avtjenestene på ulike måter har lagt føringer på inngangen i prosjektet. De flesteser ut til å være enige i de overordnede målene for prosjektet. Samtidig ser vi atarbeidsoppgavene tenderer mot å løskobles når man ikke har strukturer og ressurserpå plass, eller mangler kompetanse eller kjennskap til måten det skal jobbes på. Vi serat barnehager og skoler er organisert og rustet ulikt for endringene. Den eksisterendespesialpedagogiske ressursen spiller en viktig rolle, samtidig som tilgangen til denneressursen varierer. Videre påpeker vi at Tett på-modellen også krever en endringi etablerte arbeids- og tenkemåter blant ansatte på enhetene, så vel som i PPT. Vidrøfter hvordan PPT er organisert og rustet for endringene, og belyser behovet fortilstrekkelige ressurser, men også nye former for kompetanse fra PPT, samt at PPTsprofesjonsfellesskap utfordres. Strukturer for samarbeid på tvers av tjenester er enutfordring, og lovgivning kan virke som en hemmer som kan skape usikkerhet rundtsamarbeid. Barne-, elev- og foreldreperspektivet er et viktig område i modellen, og viser også på organiseringen fra deres perspektiver.Avslutningsvis løfter vi viktige områder som kommunene bør ha oppmerksomhetpå i arbeidet fremover. Realiseringen av Tett på visjonen er avhengig av tilgangpå nødvendige økonomiske ressurser i form av stillinger, men vel så mye avhvordan man tenker på organiseringen av laget rundt barnet i et videre velferdsog inkluderingsperspektiv. Det er viktig å fortsette å jobbe med forståelsen av deoverordnede målene også i de neste fasene av prosjektet. Organiseringen i seg selv erikke målet, men veien til faglig, sosial og psykologisk inkludering av elevene, og til årealisere verdiene og målene i Tett på-piloten. Koblingen mellom arbeidet i piloten,kompetanseutviklingsprosjekter i kommunen og individuell kompetanseutviklingmå bli sterkere. Ledelse av PPT lokalt bør ha en tydelig rolle og mandat opp motenhetene (barnehage og skole) i å drive arbeidet fremover. Arbeidet bør skje isamarbeid med (utvalgte) enhetsledere fra barnehage og skole, for å sikre gjensidigkommunikasjon og samkjøring.Tett på-modellen, med tilstedeværelse av enkeltpersoner som de ansatte i PPTer sårbar for utskiftning og fravær og generell personavhengighet. Dette kanhåndteres på ulike måter ved for eksempel en «dobling» av ansatte på enhet, itillegg til en organisatorisk oppmerksomhet på at måten å jobbe og tenke på rundtspesialpedagogisk inkludering ikke kan henge på enkeltpersoner i en organisasjon.Eksempelvis bør spesialpedagogiske diskusjoner være pågående, og diskusjonen omhvordan arbeidet i barnehage og skole skal fortsette fremover rundt enkeltelever ogpå gruppenivå må ikke avlyses selv om PP-rådgiver er fraværende kortere perioder.Det er positivt at kommunal ledelse på ulike nivåer tar grep og har en overordnetvisjon, men i tråd med punktet over bør fokus rettes konkret mot hva somskal til for å få en bærekraftig organisering og mindre personavhengighet ipraksisfeltet. Ledelsen har også en viktig rolle i å trygge de ansatte i møte med nyearbeidsoppgaver der kompetansen brukes på nye måter. Ledelsen lokalt har ennøkkelrolle, og prosjektet må innrettes deretter. Det er nødvendig med en god ogtydelig plan for hvordan man skal få til kommunikasjon rundt prosjektet, både i storeog små kommuner. Det er viktig at Tett på integreres i daglig drift og ikke blir etprosjekt på siden av det daglige i skole og barnehage. Særlig er dette en utfordring iSteinkjer og Aurskog-Høland, der det kun er utvalgte enheter som er med på piloten.Det er en fare for at det utvikler seg parallelle lag i PPT – de som arbeider medpiloten, og de som arbeider som før. Dette kan være med på å redusere det fagligeprofesjonsfellesskapet i PPT
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aHolmedahl Hermstad , Ingrid$4aut$_257910100
*7001 $aJohansen, Wibeke$4aut$_317175900
*7001 $aLeiulfsrud , Håkon$4aut$_317176000
*7001 $aLillebø, Otto$4aut$_317176100
*7001 $aNyhus, Ole Henning$4aut$_79872400
*7001 $aWendelborg , Christian$4aut$_175362500
*7102 $aNTNU Samfunnsforskning AS$4ctr$_128546900
*7102 $aNordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)$4ctr$_241313000
*7102 $aUtdanningsdirektoratet$4cli$_174230700
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000033985$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920523897902202$b2024-06-06T00:03:22Z$z999920523897902202
^