
Hest-Elias : en fri vandrer
Jan Ove Ekeberg, Einar JakobsenEkeberg, Jan Ove · Bok · Bokmål · utgitt 2023 · Biografier
Ledig
- Automatlager: 1 av 1 ledig
Henter eksemplarliste...
Fakta
Laster innhold...
Kopiér til utklippstavle
*0012375911 *00520231207075932.0 *007ta *008231109s2023 no e 0bnob *00902780cam a2200361 c 4500 *019 $bl *020 $a9788283240665$cNkr 329.00$qheftet *035 $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922280672702201 *035 $a(NO-LaBS)21972992(bibid) *035 $a(NO-OsBA)0700554 *035 $aoai:bibbi.bs.no:0700554 *040 $aNO-OsBA$bnob$erda$dNO-OsNB *08204$a948.41203092$qNO-OsBA$223/nor/20231122 *1001 $aEkeberg, Jan Ove$d1954-$0(NO-TrBIB)90936973$4aut$_20467700 *24000$aHest-Elias$_253360300 *24510$aHest-Elias :$ben fri vandrer$cJan Ove Ekeberg, Einar Jakobsen *264 1$aTrondheim$bCommunicatio forlag$c2023 *300 $a135 sider *336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco *337 $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt *338 $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact *520 $aI hele sitt voksne liv vandret Elias Olsen Einarsdalen (1854-1938) i det ulendte fjellandskapet mot storhavet ytterst på Fosen i Trøndelag, fra Bessaker i nord, via Åfjord og helt sør til Ørlandet. I storm og godvær, i stekende sol, regn og isende kulde. Sengeleie fant han under hellere, på setre, i steinbuer og staller. Han var en fri mann, ikke eid av noen, og ikke lot han seg tvinge til noe. De få eiendelene sine bar han i en bylt på ryggen og i hendene. Hestene var hans kjæreste venner, mennesker holdt han mer på avstand. Livsgjerningen var å se til at hans kjæreste venner fikk mat og stell. Han bygde veier og stier så hestene kom seg lettere frem. Uansett hvordan livet hans beskrives, går et felles trekk igjen i alle historiene om ham: Alle andre hensyn, også hans egen helbred, måtte vike for hestens velbefinnende. Derfor ble han kalt for Hest-Elias. I 1917 ble han belønnet med et diplom og en sølvskje fra Foreningen til dyrenes beskyttelse. For arbeidet han utførte på gårdene fikk han mat, overnatting, gjerne i stallen, et klesplagg og en sjelden gang sko. Det største savnet var nok godt fottøy, for han vandret hele livet. *60017$aEinarsdalen, Elias Olsen$d1854-1938$0(NO-TrBIB)1698988497668$2bare$_253360400 *651 7$aFosen$xKulturhistorie$0(NO-OsBA)1161048$2bibbi$9nno$_253360500 *651 7$aFosen$xKulturhistorie$0(NO-OsBA)1161048$2bibbi$9nob$_253360600 *655 7$aBiografier$0(uri)https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/36$2ntsf$_202725200 *662 $aNorge$bTrøndelag$gFosen$0(NO-OsBA)1440491$2bibbi$9nno *662 $aNorge$bTrøndelag$gFosen$0(NO-OsBA)1440491$2bibbi$9nob *7001 $aEkeberg, Jan Ove$d1954-$0(NO-TrBIB)90936973$tHest-Elias$_20467700 *7001 $aJakobsen, Einar$d1950-$0(NO-TrBIB)1560455407949$4aut$_93860100 *85642$3Forlagets beskrivelse (lang)$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/content/?isbn=9788283240665 *913 $aNorbok$bNB *999 $aoai:nb.bibsys.no:999920465898502202$b2023-11-29T01:16:03Z$z999920465898502202 ^