*0012114423
*00520230215082437.0
*008230213s2020    no     eo         0 nob
*00903741nam a22003375c 4500
*020  $a9788217025122
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922072851702201
*035  $a(NO-DIMO)8c628e51-c582-4142-ba07-45ca7cdb0e85
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000015404
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $aukat$9local
*1001 $aO'Toole, Adam$4aut$_175953800
*24510$aFermentering av husdyrgjødsel: En biologisk metode for redusert tap av ammoniakk til luft?
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2020
*300  $a40
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$v6/13$x24641162
*520  $aFra 2017 til 2019, utførte partnere i dette prosjektet en rekke forsøk i ulike produksjonssystemer(Kyr, Gris, Kalkun, Mink, og sau) for å teste påstanden at behandling av husdyrgjødsel medkommersielle bio-preperater (bestående av Effektiv Microrganismer (EM) og melasse) kan fører tilkonsevering av nitrogen via redusert tap av ammoniak. Forsøkene fulgte doseringsråd ogfremgangsmåte anbefalte EM-produkt leverandør for behandling av ulike fjøsopsett oghusdyrgjødseltyper (f.eks. blaut, talle, strø). Målinger i de ulike forsøk inkludert kjemisk analyse avgjødsel, ammoniakk (NH3) i fjøsluftet, dyrehelsevurderinger, subjektiv luktvurdering utført avbønder, og testing av effekt av behandlet husdyrgjødsel på grassavling og gjødselhåndtering.Tilbakemeldinger fra deltagerende bønder og NLR var at EM-behandlet husdyrgjødsel hadde bedrekonsistens og var lettere å spre enn ubehandlet gjødsel. De opplevde også mindre sterkt lukt fragjødsela enn de var vant til. I motsetning til det som var forventet hadde ikke bio-preperater noeneffekt på verken nitrogeninnhold i gjødselen, grassavling, eller infiltrasjonstid for spredthusdyrgjødsel. Ammoniakknivået i fjøsluft var lavere i EM-behandlet kalkunfjøs enn i ubehandletfjøs, men datavariabiliteten var for høy for å gi et sikkert svar på dette. En gjennomgang av publisertforskning på dette fagområdet bekrefter lite NH3-reduserende effekt fra tilsetning av EM preperater(alene) til blautgjødsel. Dette er fordi blautgjødsel allerede har en rik og mangfoldigbakteriesammensetning hvor tilsatte bakterier har liten evne til å etablere seg. Men flere publisertforsøk viste at lacto-fermentering og bio-forsuring av husdyrgjødsel var mulig å oppnå hvis mantilsatte en tilstrekkelig mengde av enten glucose eller stivelse til husdyrgjødsel, som deretterstimulerte melkesyre-produserende bakterier som allerede er tilstede i gjødselen, og fører til en selvforsuring og N-konsevering av husdyrgjødsel. For videreføring av denne metoden i Norge, anbefalervi flere vitenskapelig forsøk og praktisk testing med tilsetning av sukker/stivelse i form av restråstofffra primærnæringene eller matindustrien (f.eks. kornavrens, melasse, usalgbar frukt og grønt, o.a.)som et tiltak for bio-forsuring av husdyrgjødsel under lagring. Hvis bonden må betale for sukker tilbioforsuring kan metoden bli for dyr å gjennomføre.
*588  $aTittel fra tittelskjermbildet
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aCapjon, Andreas$4aut$_208132600
*7102 $aBokashi Norge AS$4cli$_208132700
*7102 $aNIBIO$4ctr$_184209200
*85641$3Fulltekst$uhttps://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920377295402202"&mediatype=bøker$yNettbiblioteket$zSøke-URL
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920377295402202$b2023-02-15T03:07:47Z$z999920377295402202
^