*0011886869
*00520230119145404.0
*008221125s2020    no     eo         0 nob
*00903564nam a22003495c 4500
*020  $a9788276094237
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999921918797302201
*035  $a(NO-DIMO)e8f17f5b-14ab-4900-ac96-3e44d8f426aa
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000012752
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $aUkat$9local
*1001 $aFrøyland, Kjetil$4aut$_130041600
*24510$aLindesneslosen$bSluttrapport
*264 1$aOslo$bArbeidsforskningsinstituttet AFI$c2020
*300  $a97
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapport$v11$x08070865
*520  $aMålgruppa for utviklingsprosjektet Lindesneslos (2014Bernstrøm, Jannike 2017) var ungdom bosatt i Lindesnesregionen som hadde droppet ut av jobb eller utdanning, eller som stod i fare for å gjøre det. Hovedmålet var å utvikle tilnærminger som bygger på jobbspesialistmodellen i Supported Employment for å redusere skolefrafall o g overgangen av unge til uføretrygd. Lindesneslosen bestod på sitt meste av 6 loser. Losene hadde hovedbase på den videregående skolen, men var også involvert i oppfølging av utsatte elever ved ungdomsskoler. Ungdommene i Lindesneslosen ble henvist fra sko lene, Oppfølgingstjenesten (OT), avdelingsledere, kontaktlærere, rektor eller spesialpedagog. Noen var også henvist fra NAV eller barnevern. Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført en følgeevaluering av Lindesneslosen ved hjelp av årlige seminarer og intervjuer med losene og deres samarbeidspartnere. I tillegg til følgeforskningen har AFI analysert registerdata for å undersøke hva slags virkning innsatsen har hatt på regionsnivå. Følgeevalueringen viser at om lag 132 ungdommer fikk bistand i prosjektp erioden og omtrent 180 totalt til og med 2019. Hovedinnsatsen i prosjektet har vært mer rettet mot skolegjennomføring enn mot arbeidsinkludering. Den skolerettede bistanden har dreid seg om forbedringer knyttet til tilstedeværelse, oppførsel, mestring, lær ing, å få eller forbedre karakterer, og gjennomføring av enkeltfag. Vanlige arbeidsplasser er brukt for mange som arena for å fremme mestring og motivasjon for videre skoleforløp. Følgeevalueringen finner videre at ungdommene selv, samarbeidspartnere og lo sene har erfart en rekke positive virkninger av Lindesneslosen. Gjennom registerdataanalyser gjort på samtlige ungdommer i regionen har vi beskrevet utviklingen i regionen generelt for de aldersgruppene Lindesneslosen har ytt bistand til når det gjelder sk olegjennomføring, NAVytelser og andelen NEETs, Selv om de kvalitative dataene klart peker i retning av at losens innsats har hatt positiv innvirkning både i enkeltsaker spesielt og i samarbeidet generelt, har registerdataanalysene ikke kunnet påvise noen klar innvirkning samlet sett på regionalt nivå.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aFrangakis, Maria$4aut$_185760700
*7001 $aGottschalk Ballo, Jannike$4aut$_185758200
*7001 $aHoff Bernstrøm, Vilde$4aut$_185756900
*7001 $aSpjelkavik, Øystein$4aut$_134342300
*7102 $aSørlandets Kompetansefond$4cli$_185760800
*85641$3Fulltekst$uhttps://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920338128302202"$yNettbiblioteket$zSøke-URL
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920338128302202$b2022-11-29T03:07:49Z$z999920338128302202
^