*0011880719
*00520230630143539.0
*008221109s2017    no a   eo         0 nob
*00903736nam a2200385 c 4500
*020  $a9788217018209$qe-Pdf
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999921908130402201
*035  $a(NO-DIMO)bc8c5856-57e7-4240-a1df-2f9a36c707a5
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000012128
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $auklass$9local
*1001 $aThorvaldsen, Pål$d1957-$0(NO-TrBIB)3090243$4aut$_174374800
*24000$aRein som beitedyr i kystlynghei$_185240200
*24510$aRein som beitedyr i kystlynghei$cPål Thorvaldsen, Annette Bär, Svein Morten Eilertsen
*264 1$a[Tarva]$bNIBIO$c2017
*300  $a1 online (nettilkoblet) ressurs (23 sider)$billustrasjoner
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4901 $aNIBIO rapport$vvol. 3, nr. 40 (2017)$x2464-1162
*520  $aØygruppen Tarva har siden 2010 hatt status som Utvalgt kulturlandskap, hovedsakelig begrunnet ide store arealressursene med kystlynghei i god hevd. Kystlynghei er en trua naturtype beskyttet avnaturmangfoldloven som såkalt Utvalgt naturtype. Naturtypen er avhengig av beiting for åopprettholdes, og grunneier på Tarva har nå søkt konsesjon for hold av 50 tamrein. Samtidig ønskerhan å fase ut storfeholdet. Rein er et ukjent beitedyr for forvalting av kystlynghei og i rapporten erdet foretatt en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur for å belyse rein som beitedyr påbestilling av grunneier. Reinsdyras beitepreferanser er sammenlignet med hvordan gammelnorsksau (GNS) beiter i kystlynghei. På et generelt grunnlag er det ikke funnet store forskjeller i valg avplantemateriale mellom GNS og rein, begge beitedyra beiter gjerne både på vedvekster, urter og gras.Lav utgjør en betydelig større del av dietten hos rein. Fordi det ikke er funnet vitenskapelige studiersom tar opp denne problemstillingen eller studier som undersøker reinens beitepreferanser ikystlynghei spesifikt, er det ikke mulig å trekke noen konklusjon i spørsmålet. Det foreligger helleringen studier fra områder der røsslyng er utbredt, og det er påfallende at denne planten erfraværende i mange av de viktigste reinbeitedistrikta. Kystlynghei er sårbar for intensiv beting etterlyngsviing. Det blir derfor tilrådd oppfølging av revegetering i kystlynghei etter lyngbrenning,dersom konsesjon for hold av rein blir innvilget. Trakkskader er ikke ventet å bli forverret av åerstatte storfe med rein. Eventuelle dyreetiske betenkeligheter er ikke vurdert i rapporten, men detknytter seg enkelte bekymringer med å flytte rein til områder med et varmere sommerklima enn detde er tilpasset til. Rapporten er utarbeidet av forskere tilknyttet Norsk Viltskadesenter i NIBIO.
*588  $aTittel fra tittelskjermbildet (sett 18. november 2022)
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aBär, Annette$d1976-$0(NO-TrBIB)15002196$4aut$_184995500
*7001 $aEilertsen, Svein Morten$d1966-$0(NO-TrBIB)90715338$4aut$_185240300
*7001 $aMikkelhaug, Inge$0(NO-TrBIB)1665604354214$4cli$_185240400
*7001 $aThorvaldsen, Pål$d1957-$0(NO-TrBIB)3090243$tRein som beitedyr i kystlynghei$_174374800
*7102 $aNorsk institutt for bioøkonomi$0(NO-TrBIB)15046632$4pbl$_10853400
*830 0$aNIBIO-rapport (online)$x2464-1162$vvol. 3, nr. 40 (2017)$w999920339092602201$_184484100
*85640$3Fulltekst$uhttps://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920334202002202"$yNettbiblioteket$zSøke-URL
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920334202002202$b2022-11-12T03:03:17Z$z999920334202002202
^